Tolkninger av eller endringer i NEK 600 foretatt av NK 300
Tittel
NEK 600 er en nasjonal standard utarbeidet av NEK/NK300 som tredde i kraft 1. januar 2021. Standarden viser hvordan de funksjonelle sikkerhetskravene i Statens vegvesens vegnormal, håndbok N601 Sikkerhetskrav for elektriske anlegg i- og langs offentlig veg bør løses.
Mange brukere har også sendt inn spørsmål, som en kommentargruppe i komiteen har besvart. Blant de mange svarene som er gitt vil de fleste brukere kunne finne svar på sine spørsmål. Alle disse er søkbare og tilgjengelig i vår FAQ.
Spørsmål av prinsippiell karakter blir fremlagt til drøfting i komiteen.
NEK gjør oppmerksom på at selv om tolkninger fra tidligere utgaver fortsatt kan ha relevans, bør de likevel brukes med forsiktighet på senere utgaver. Du vil også finne endringer i normsamlingen som er foretatt av NK 300 i teksten under.
TOLKNING 1: NEK 600-11-11.8, avsnitt 11.8.1 – Stiller krav til at batterier for Nødnett skal plasseres i batterirom.
Det har kommet innspill til dette kravet med spørsmålstilling om hvorvidt dette gjelder i alle tilfelle og for alle typer batteribanker og UPSer.
Problemstilling:
Mange UPSer som leveres til Nødnettforsyning er typisk «kompakte» med «rackmonterte» batterier eller batterier som er beregnet å stå i umiddelbar nærhet til UPS. Det bør være åpning i NEK 600 for at slike UPSer kan benyttes.
Spørsmålet ble drøftet på møte NK300-5-2021, 13. oktober 2021, og komiteen kom fram til følgende beslutning:
NK300 oppfatter intensjonen til kravet i NEK 600-11-11.8, avsnitt 11.8.1 at store eksterne batteribanker (løse celler plassert på stativ) skal plasseres i egnet batterirom. Det var ikke intensjonen at mindre UPSer med integrerte batteripakker beregnet til å stå sammen med UPS ikke kunne benyttes der de var anvendelige.
NK 300 har derfor vedtatt følgende tolkning til kravet:
UPS for Nødnett med integrert batteripakke kan stå i rom for Nødnett. Batteripakker levert med pluggbar tilkobling til UPS regnes her som integrert.
TOLKNING 2: NEK 600-11, avsnitt 11.4 – Separat forlagt jordleder – IKmin
NK300 diskuterte i møte 2021-5, sak 4.6 spørsmålet om bruk av separat utjevningsleder forlagt på kabelbro i samsvar med NEK600-11, avsnitt 11.4 kan benyttes som tilleggsimpedans ved kortslutningsberegninger.
Problemstilling:
Bakgrunnen for spørsmålet var om bruk av tilleggsimpedansen til utjevningslederen ville redusere den totale impedansen og derved øke kortslutningsstrømmen i kretsen og redusere utkoblingstiden for tilhørende vern.
NK 300 drøftet spørsmålstillingen og følgende argumenter fremkom:
- Den resulterende kortslutningsstrømmen er avhengig av kretsen impedans, og;
- bruk av utjevningsleder som beskrevet i NEK 600-11, avsnitt 11.4 parallelt med tilførselskabelens beskyttelsesleder vil redusere resistansen i kretsen. Resulterende resistans vil være relativ enkel å beregne siden den kun er avhengig ledermaterialet, tverrsnitt og lengde; mens
- beregning av reaktansen i kretsen, som er avhengig av bl. annet avstanden mellom faseledere og den benytte utjevningsforbindelsen, blir derimot langt mer komplisert.
Forsyningskablene til ventilatorer blir stort sett ført i trekkerør og ikke på kabelbro i tunnelrommet, slik at kabellengde og lengde på den separate utjevningsleder ikke blir like. Dette, sammen med uberegnelig avstand mellom kabel og utjevningsleder vil komplisere beregningene ytterligere slik at bruk av tilleggsimpedansen ikke blir anvendelig.
NK 300 har derfor vedtatt følgende tolkning:
Det er ingen krav i NEK 600 som tilsier at det ikke er tillatt å benytte tilleggsimpedans i en separat forlagt utjevningsleder i kortslutningsberegninger der det er anvendelig, men resultatet må dokumenteres.
NK 300 anbefaler at separat opplagt beskyttelsesleder til utjevningsformål slik det beskrives i NEK 600-11, avsnitt 11.4 ikke benyttes som tilleggsimpedans ved beregninger og valg av kabler og vern.
Tolkning 3: NEK 600:2021-14-14.1, tabell 14.1.3 Fordeling kraftfordeling tekniske rom.
I tabell 14.1.3 under avsnittsreferanse 4.6. stilles det krav til at starterkoordinasjon skal være koordinasjon type 2.
Det har kommet inn spørsmål om hvorvidt også koordinasjon type 1 kan benyttes ved bruk av mykstartere og HZ omformere.
Denne saken ble tatt opp og grundig belyst i NK 300, møte 4/21 – 25. august 2021.
NK 300 vurderte kravet til «koordinasjon type 2» som gjeldende for motorstartere, bortsett fra mykstartere. NK 300 kom fram til at «koordinasjon type 1» er anvendelig for mykstartere og dermed tilfredsstiller intensjonene i sikkerhetskravene. På bakgrunn av dette bestemte man en tilleggsformulering (kursiv) i tabell 14.1.3. avsnittsreferanse 4.6.:
Koordinering av komponenter og koblingsapparater internt i fordelingen | 4.6 | Iht. lokale installasjons-forhold | Ingen | Lastbrytere og kontaktorer skal være koordinert. Alle vern skal være av samme fabrikat. Starterkoordinasjon skal være «koordinasjon type 2».
For mykstartere kan «koordinasjon type 1» benyttes. |