Fornybar energi er nødvendig for at vi skal nå målene i Paris-avtalen. Et viktig bidrag er solenergi. I kombinasjon med energilagring kan vi få et bedre balansert kraftnett samtidig som bygningseier vil kunne kutte kostnader. Dette er ikke uten risiko og korrekt installasjon er det siste leddet for at man kan få en trygg, bærekraftig og kostnadseffektiv energiproduksjon.  

Solenergi – 2. september kl 10-12

Solcelleanlegg er den hurtigst voksende energiproduksjonen i Norge. Internasjonalt er det et sterkt behov for fornybar energi og man ser den samme utviklingen som i Norge. Den teknologiske utviklingen går derfor fram med stormskritt. Allerede i dag ser vi bygg hvor bygningsmaterialer med integrerte solceller utnytter alle tilgjengelige flater. Resultatet er hus som produserer nok energi til eget forbruk, og i noen tilfeller har overskuddsenergi som overføres til nettet. 

Det finnes mange som er nysgjerrige på hvor utviklingen nå vil ta oss. Man kan stille seg spørsmål om toppen er nådd eller om man fortsatt vil se nye muligheter i fremtiden. Dersom utviklingen skal fortsette mot himmelen må også flere installatører opparbeide seg kunnskap om fagfeltet.  

Under webinaret 2. september vil solenergi stå på programmet. Da vil du kunne høre foredrag fra NVE, Nelfo, Solcellespesialisten, Solenergiklyngen og Renew UiT. 

Les mer om Sol. 

Lagring – 4. september kl 10-12 

Lagring av energi er en viktig komponent i elektrifiseringen av Norge. Både for å balansere kraftnettet og for å utnytte varierende energipriser. Kombinert med solenergi har man et system som vil gi bærekraft og holde investeringene til høyere kapasitet i kraftnettet nede. Allerede i dag ser vi bygg hvor leilighetene installeres med energilagre for å dra nytte av varierende kraftpriser. Ved en tilknytning til nettet kan man se for seg at den enkelte husstand eller bygg lagrer energi når prisen er lav og selger tilbake til nettet når prisene er høye.   

Under webinaret Lagring 4. september vil man behandle mulighetene ved lagring for både bygg og netteier. Den betydelige brannenergien i et Li-Ion batteri vil også diskuteres og om elbil vil være et alternativ for å balansere nettet. 

Les mer om Lagring. 

Installasjon – 8. september kl 10-12

En vellykket bruk av solenergi og lagring fordrer kompetanse og gode metoder hos installatør. Mange av svarene på dette finner man i FEK og i NEK 400. Kapittel 712 i NEK 400 er viet solcelleanlegg og i 2018 utgaven ble dette kapitelet kraftig utvidet. Når man har strømforsyningsenheter som man ønsker å drive i parallell med distribusjonsnettet i et TN-system, må man ha god kontroll på N-leder og forhindre sirkulerende strømmer. DLE og DSB gjør seg også mange erfaringer fra deres tilsyn og det er viktig at denne kunnskapen benyttes av de som skal installere anleggene.

Under webinaret Installasjon 8. september vil kvalifikasjonskrav i FEK, NEK 400 kapitel 712, tilknytning av parallelle strømkilder og N-leder og erfaringer fra DSB/DLEs tilsyn stå på programmet. 

Les mer om Installasjon. 

Les mer om webinaret og meld deg på! 

NEK arrangerer gjennom året en rekke konferanser og samlinger for ulike interessegrupper. Formålet er å spre kunnskap om standarder og hvilke fordeler man får ved å bruke de. Gjennom nettverksmøter etterstreber man å nå ut til nye interessenter for å skape engasjement rundt standardiseringen.

-Vi har trappet opp vår innsats på seminarer og konferanser. Interessen vi ser gjennom påmeldingene de siste årene viser at dette er en god måte å spre kunnskap om våre publikasjoner, forteller Leif Aanensen, adm dir i NEK.

For 2020 planla NEK ett rekord stort antall arrangementer både for nye utgivelser, kurs og nettverksmøter. Disse har siden mars blitt arrangert som nettbaserte møter.

-Det har gått overraskende bra å bruke nettet til å gjennomføre arrangementene våre. Faktisk har vi i oppnådd å få flere påmeldte enn vi hadde forventet. Til lanseringen av NEK 700 – Informasjonsteknologi var det for eksempel 600 påmeldte og er vårt største arrangement hittil, fortsetter Aanensen.

Etter en sommer med utviklingen av Covid-19 har smittetallene i august gått opp. Mange av restriksjonene som ble lettet ser ut til å være på vei tilbake og vi kan risikere at deler av samfunnet stenger igjen.

-Det er selvfølgelig trist at det er en negativ utvikling av pandemien. Det medførert alle NEK arrangementer i august og september vil foregå virtuelt. Arrangementer som krever at man møtes ansikt til ansikt har vi utsatt inntil videre. Vi vil følge utviklingen nøye og vil ikke gjennomføre noen fysiske møter før det er å anse trygt, uansett om det tar tid. I mellomtiden vil vi møtes virtuelt selv om vi gjerne skulle truffet gamle og nye venner ansikt til ansikt, avslutter Leif Aanensen.

Se alle NEKs webinarer og kurs.

Annet hvert år arrangeres Den nasjonale Ex-konferansen. Konferansen ble arrangert for første gang allerede i 1990 av NEK. I dag er konferansen et samarbeidsprosjekt mellom NFEA og NEK. Begge organisasjoner har en felles interesse for å skape lærings- og diskusjonsarena om fagfeltet. Å samarbeide om denne viktige arenaen var derfor naturlig.

-Formål med konferansen er å øke kunnskap og oppmerksomhet om sikkerhet ved planlegging og drift av elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder i Norge. Innholdet i programmet skal bygge på solid fagkunnskap om internasjonal standardisering, offentlig regelverk og tekniske og sikkerhetsmessige erfaringer. Godt faglig innhold og regelmessig gjennomføring over tid har bidratt til å institusjonalisere konferansen til en nasjonal faglig begivenhet, forteller Arild Røed som er fagsjef for Ex i NEK.

I 2020 skal Ex-konferansen arrangeres 17- 18 november og tradisjonen tro er Grand Hotel i Oslo åsted. Årets program vil gi en oppdatering om myndighetskrav, standarder for å oppfylle bestemmelsene og praktiske eksempler fra ledende norske bedrifter. Konferansen er også en viktig møteplass for leverandører, myndigheter og sluttbrukere.

-Blant deltakere og foredragsholdere finner vi mange som har stor innflytelse på regelverket gjennom verv i NEK, Cenelec og IEC. Mange av deltakerne setter derfor pris på muligheten til å knytte direkte kontakt med de som påvirker bestemmelsene rundt Ex-områder, fortsetter Røed.

Som alltid vil den tradisjonelle konferansemiddagen også i år finne sted i Speilsalen på Grand Hotel.

NEK og NFEA følger nøye utviklingen rundt Covid-19 viruset og forholder seg strengt til myndighetenes råd og krav for arrangementer.

Les mer om konferansen.

IoT er en tverrfaglig teknologi og det er behov for ekspertisen fra både IEC og ISO. Organisasjonene har derfor gått i sammen for å utvikle standarder for informasjon og kommunikasjonsteknologi. Arbeidet med IoT blir gjort i en felles arbeidsgruppe (ISO/IEC JTC 1 SC 41) som blir ledet av Francois Coallier fra École de technologie supérieure i Montréal for IEC.

Standarder for IoT er allerede publisert

Det har allerede blitt gitt ut standarder (som for eksempel NEK ISO/IEC 30141) som sørger for at det er et felles språk og arkitektur for alle de ulike områdene som gjør seg nytte av IoT. IEC har også utviklet standarder som gjør det mulig for ulike IoT systemer å snakke med hverandre (NEK ISO/IEC 21823-1 og 2). Så langt har arbeidet hovedsaklig foregått på et overordnet (system) nivå, men nå begynner de forskjellige fagdisiplinene å bli klare for å bevege seg lengre ned i materien og arbeide på applikasjons-nivå.

Arbeidet framover

Framover vil man konsentrere arbeidet på spesifikke områder. Et av disse områdene er smart produksjon i industriell IoT (IIoT).  Her vil man utvikle standarder for måling av industrielle prosesser, kontroll og automasjon. Man ser også på sammensmeltning av operasjonell teknologi (OT) og informasjons teknologi (IT), som vil få stor betydning, for eksempel innen industri og landbruk.

Et annet område som er prioritert er smart energiproduksjon. Her er allerede IoT i bruk og standardisering er påkrevd. ISO/IEC JTC 1/SC 41 har allerede frigitt en tidlig versjon av ISO/IEC 30144:2020 for “Wireless sensor network system supporting electrical power substation”, som vil bli endelig ferdigstilt i løpet av juli. Videre ser man også på helsesektoren hvor bærbart medisinsk utstyr er spesielt interessant fra et IoT perspektiv. På sikt vil man også se på forbrukerteknologi.

-I en neste fase vil man se på forbrukerteknologi. Det er et gigantisk behov for standardisering – det er vill vest tilstander der ute, forteller Francois Coallier i et intervju med e-Tech.

Søppel inn – søppel ut

Kunstig intelligens (AI) skaper et fundamentalt skifte for IoT systemer. Sensorene blir stadig smartere og samler enorme mengder data. Disse dataene kan bli filtrert, aggregert og skape rapporter som kan gi presise prediksjoner. En av de viktige utfordringene i denne sammenhengen ligger i datakvalitet. Om man sender dårlig data til AI systemet vil man også få dårlige resultater ut uansett hvor bra algoritmer man har utviklet. Man ser derfor for seg å lage en standard som vil bidra til å måle datakvalitet.

Fleksibilitet gir trygghet

IoT består av mange ulike teknologier. Fra en systemingeniørs ståsted tar man eksisterende systemer og lager de mer komplekse slik at man får mer funksjonalitet. Den store utfordringen med komplekse systemer er at de krever mer og mer IT. Da dukker spørsmålet om trygghet fram. I dette bildet er sikkerhet bare en side av saken. Systemingeniørene kan derfor ikke bare fokusere på sikkerhet alene, men må lage fleksible systemer man kan stole på. En måte å gi større fleksibilitet på er ved bruk av såkalt distribuert databehandling. I praksis betyr det at man lar de ulike delene av systemet være mer selvstendige og ikke basere seg på sentralisert styring. Ved stopp i det sentrale IT systemet vil fortsatt de ulike delene arbeide selvstendig. Dette gir en stor grad av fleksibilitet og driftstans vil bare gjelde deler av systemet. En analogi er å tenke seg et konsern med selvstendige virksomheter. En utfordring på hovedkontoret vil ha liten betydning for selvstendige datterselskaper, som kan fortsette sin produksjon som før.

Norge er med på å sette kravene

Norge deltar i dette spennende arbeidet gjennom den norske standardiseringskomiteen for IoT, som speiler aktivitetene i ISO/IEC.

-Vi er godt i gang med IoT arbeidet og er 20 norske eksperter som arbeider med dette. Det er et komplekst arbeid som skal dekke stadig flere fagdisipliner og vi ser gjerne at flere blir med på arbeidet. Arbeidet i komiteen vil påvirke norsk og internasjonalt næringsliv i uoverskuelig framtid. Det er nå man kan påvirke standardene og sette et stort fotavtrykk for Norge og norsk næringsliv. Man kan vente seg en rekke nye standarder som man må forholde seg til enten man vil eller ikke, forteller Christer Varan, fagsjef for IoT i NEK.

Les mer om IoT i IECs white paper.